vann er liksom veldig fin terapi etter en lang dag.
Men det som fasinerte meg i dag var ikke vanne spesielt, men den ene lykte stolpen som sto der helt svart.
Midt i blant alle de andre som lyst opp veien.
Det fikk meg til å tenke, hvor ensomt må ikke det være å stå der å være mørke blant alt lyset. Vi mennesker kan også være sånn mot hverandre og ovenfor oss selv. At det lille mørke som blir får overtake, og vinner over lyset.
I disse mørke tider spesielt tror jeg det er viktig at vi fokuserer litt mer på lyset, og ikke mørke. Lag litt liv, skap stemning, La lyse vinne.
