Dette skjer hos meg.

Lenge siden jeg har skrevet nå, det blogge greiene har liksom kokt litt bort i kårn her.
Men nå se nå er jeg her denne gangen med litt glad nyheter.
Farmor er ute av sykehus og hjemme i sin egen leilighet, ho trenger ha noen hos seg 24/7 så tante har mer eller mindre flytta inn hos ho, vi andre har sotte litt på skift når tante har hvert på jobb. Jeg har hvert der to kvelder, og jeg som trodde at jeg ikke sku har sjelesorg før til høsten. Det har jeg fått prøvd meg en del på i det siste både hos farmor og på jobb. Det er ikke lett også, så jeg beundrer studentprestene på mf og andre som driver med det.
Ellers så går tiden min med til å jobbe og ta hånd om lille Molli, som faktisk har blitt ganske mye større, og ho er jo bare så skjønn.
Søndag 6 juli så begynner ferien da har jeg en uke ferie, og den uka skal jeg NYTE hvert eneste sekund av, for jeg skal nemlig reise til Tyrkia/Antalya med en venninnde av meg, vi skal bare kose oss og nyte livet. Molli skal da være hjemme sammens med tanta si, og jeg er ganske sikker på at de får det veldig kjekt i sammen, de skal også ta en tur opp på hytta den uka der.

Det er det som skjer her hos oss om dagen.

HUSK: Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere.

GOD SOMMER ALLE SAMMEN:)

Til dere i Oslo dere er ikke glemt, men dypt savnet.

Tunge tider, med en dærsj av glede.

Nå er det lenge lenge siden jeg har skrevet. Og siden den tid har det hent mye.
Alt starta den sist søndagen i pinsa, da hen stor buss av typen time expressen traff en liten rød person bil i ett farlig kryss i halden.I den lille røde bilden satt min farmor og farfar. Den kvelden ble livene til to eldre mennesker satt på spill og en stor familie ble fylt av redsel og bekymring.Som regel når en hører slikt tenker en, huff det var trist godt at sånt ikke skjer oss. Men denne gangen kunne jeg ikke tenke sånn, for det var min farmor og farfar i den bilen,det jeg tenkte denne gangen var hjelpe, nei det er ikke sant og hva skal jeg gjøre nå da. Familien min gikk nå en tøff tøff periode i møte ville de overleve og hvor store skader hadde de egentlig fått. Det ente i en stor tragedie 14mai, da døde farfar det var vondt kjempe, og trist, men skadene var så store at han ville nok ikke fått ett verdig liv om han hadde våkna. Når alt det her hendte nærmeste det seg også eksamen, men den har jeg fått utsatt for man klarer ikke tenke fag oppi alt det her. Nå skulle vi stille opp for farmor og krysse fingerne for at ho klarte seg, og det må jeg bare si dere. Jeg er gankse sikkert på at jeg har den sterkeste farmora som finnes for ho har klart seg, ho ligger enda på sykehus men er på bedrings vei, det er mye rehabilitering som må til, men jeg heier på farmor alt jeg kan. Oppi alt det her fikk jeg også en liten valp, Molli kom hjem til oss 18mai noe som har hvert helt konge, den lille valpen gir så mye glede og flytter tankene dine litt vekk fra alt det tunge.
Dette er det som har skjedd meg i det siste, ikke så mye glad nyheter,men jeg har i hvertfall lært å sette pris på de små ting oppi alt det her, jeg har også fått oppleve hvor mye familien egentlig betyr for en. Det har også hvert utrolig deilig å kunne hvile i det at det har hvert så mange der ute som har hvert med å bedt for oss i disse dageer. Tusen takk alle sammen.