Julefest/avsluttning

Veit ikke helt hva jeg skal kalle det jeg. Men uansett den 11 desember var alle ukt kulla innvitert hjem til Astrid for en sammenkomst. Det var veldig koselig.
Det var ikke plass til alle i sofaen men hallo liksom man har jo ikke sofa te 30 pers. hehe. Men som kommende ungdomsarbeidere fant vi rå, va plaserte oss rett og slett i flere ringer på gulvet. det var litt komiskt en stund da det befant seg en ring i omtrent hvert hjørn.
Men i hvertfall var det kos å komme samme på en slik måte. Også uten for mf for en gang skyld. Astrid bor jo også veldig fint til må jeg si. fin utsikt og fin leilighet.
slenger ut noen bilder her jeg så kan du selv se.

Gratulerer.

I dag er 2/12 til vanlig hadde dette hvert en dag fylt med bursdagsfeiring, men siden du ikke er blant oss lenger mimmi lever jeg bare med minnene fra tideligere bursdagsfeiringer. blant annet da du fylte 80 og vi hadde en stor feiring med familie og venner, masse god mat og kaker også. I dag hadde du blitt 85 år, det er litt av en alder, men desverre så er du ikke her lenger. Uansett vil du alltid være i mitt hjerte hvor hen du er. Så med det vil jeg bare si gratulerer så mye med dagen mimmi jeg er veldig, veldig glad i deg og du er dypt savnet.
Klem Katrine.

The Dreamers

Jeg var på danse konsert i templet(frelsesarmeen) i kveld, en konsert med innlevelse,og glede.
En konsert som var fylt av guds nærvær,og plenti av mennesker som kom for å se disse strålende jentene danse til ære for Gud. Til deg som ikke var der, du gikk seriøst glipp av noe kjempe stort i kveld.
Jeg stor kosa meg den 1,5 timen jeg satt der og hadde øyne som middags tælerkner rettet mot danserne.
Må bare si jenter jeg er så stolt av dere, dere har gjort en kjempe jobb. Tusen takk for en herlig kveld. Og Gud velsigne dere alle.

Lyspæra lyser

I disse stressa tider frem mot eksamner, mappe innelveringer og alt det der, så har lyspæra lett for å slukka, du får ikke skrevet ett ord på oppgaven eller lest en enda setninge i den gørr kjedelig boka.
Men i blant så kommer ordene bare løpene på ett rullebånd, og det er kjempe gøy. Jeg satt litt fast med mappe oppgaven min i formiddag, men etter å ha sent en sms,og hatt en tlf samtale så begynte pæra mi å lyse igjen og nå henger ting mye mer på greip. Å ja jeg må jo ikke glemme den utrolig støtten fra Ruth eller skal jeg si sid min, som hjalp til der hvor setningene butta litt, vi hadde noen harde arbeids timer på mf i dag vi også.
Men du Ruth detta fikser vi så greit..
Så til alle dere som har en lyspære som blinker eller ikke lyser i det hele tatt, så husk den kan byttes ut, eller bare skrus litt på så lyser den igjen og vi kommer alle i mål.

RUSA !!!

Snakk om å få gleden bare skutt inn i seg da eller.
Hva snakker jeg om nå, jo jeg var på Onkel Tuka konsert i går. Å du det var bare magisk,de gutta der veit å ha det gøy på scenen.
Har du en merkelig dag så hva så, her skal det nytes med toner og tekster, selvom stemmen din kanskje er skræll så gjør ikke det noe nei !!!.
For med så mye energi og glede i fremmførelse så kan du ikke annet enn å la deg rive med.




Du blir rett og slett RUSA etter å ha hvert på en Onkel Tuka konsert.

Bare ett bilde.

Hei alle Blogge lesere.
Er en stund siden sist nå.
Jeg satt å titta på noen bilder så fant jeg dette, ett bilde som serriøst sier mer enn tusen ord.

Man vet ikke hva man har før det er på avstand!!!

Jess da for ca ett år siden nå var jeg fast bestem på at hjem til Halden det skulle jeg IKKE igjen.
Den lille kjipe byen der, aldri. Men nå, nå nyter jeg hvert sekund jeg kan i Halden å jeg bare gleder meg til å finne veien hjem igjen om to år.Nei jeg vet jo ikke om jeg kommer til å forandre meg igjen men det må bare tiden vise. Men nå
gleder jeg meg bare til de få butikkene i gågata den "rolige" trafikken,de dårlige bussforbindelsene,de små kjøpe sentra med de dårlige butikkene, og den ene kaffebaren vår som bare har den beste ostekaka, (bryggerhuset) og ikke minst gleder jeg meg til å starte en ny del av livet mitt i Halden igjen.
Kunne se familie og venner mer, engasjere meg enda mer i lille syrran sitt liv. Nei det er så mye der man bare må oppleve. Du tenker sikkert akkuart det samme om byen din eller om den store byen Oslo. Jeg tror bare vi må bevare de små tingene og ikke bare lete etter mer hele tiden, for kanskje det lille ekstra du tror du trenger faktisk allerede er der.
Stopp opp og se hva du har!!!!

Ny start :)

Ja da er sommeren vell overstått og mitt andre år på mf er i gang.
Nye bekjennskap, nye muligheter og ikke minst nye utfordinger er i vente.
Det er nå tid for å la blekke i printteren sprute,og la hode bli fylt med nytt innputt.
Det er tid for å sette tanker ut i virkeligheten.
Jepp alt dette er jeg bare så sinnsykt klar for etter en sommer med mange spennende opplevelser, som kanskje ikke var så unormale alikevell. Men fikkk sin plass i mitt skattkammer for det.

Til slutt : Husk at alt er mulig bare du selv tror på det. :)

God works in mysteries way

Lenge siden jeg har blogga nå.Men nå har jeg noe å fortelle.
I sommer jobber jeg på en omsorgsbolig,og her en kveld skulle jeg legge en av de gammle damene. Denne damen har en del psykiske problemer.
Da denne damen var lagt seg godt til rette i sengen for kveld og jeg hadde pakket hun inn. Og damen hadde roet seg ned. Kom spørsmålet jeg aldri hadde regna med å få fra henne. spørsmålet lød som følger: "kan du be for meg i kveld". Damen ville jeg skulle be for hu der å da ved senge kanten. Det første som løp gjennom hode mitt var hjelp jeg kanke gjøre det jeg. Jeg klarer ikke det jeg å sitte her å be. Men hva skulle jeg si da?? svaret hu fikk var "ja det kan jeg vell".
Så satt jeg der med foledde hender og følte meg veldig liten,men jeg ba for denne damen. Og da jeg var ferdig sa damen takk skal du ha, og jeg så en ro i hele hu som jeg ikke hadde sett tidligere på kvelden. Jeg gikk ut av rommet og tenkte var det her en prøve gud ville sette meg på. Var det hans måte å teste meg på. Samtidig som jeg tenkte dette så viste jeg også at jeg hadde hjulpet denne damen til å få en roligere natt,og en trygghet i hjerte.
Med dette kan jeg bare si God works in mysteries way.

Hjelp.

Hvor kommer jeg når jeg dør?

?Til himmelen?
?Til Intet?
?Først til Intet og så til himmelen på dommedag eller ?

Hvor ender jeg henn? Vil jeg Bare sveve rundt eller hva?
HJEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEELP trenger svar !!!

Lille Pille

En pille for glede.
En pille for håp.
En pille for Smerte.
En pille for frustrasjon.
En pille for tro.
En pille for oppbygging.
En pille for meg og til slutt en pille til deg.

Det finnes fillern meg piller for alt, jo.
Resept eller ikke, de putter i deg det meste.
1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13....hvor mange skal man putte i seg i løpet av en dag??

Æ vart veldig skremt

Jepp, jeg vart veldig skremt i sta, når jeg og Jane Christin gikk i Karl Johan.
Jeg er veldig redd for store hunder. spes hvis de bjeffer og hopper og sånn.
Og det var det noen hunder som gjorde der. Og jeg bare begynte å løpe hehe, og Jane Chrisitn trodde jeg skulle løpe veldig langt hehe. Men jeg ble så redd at jeg ble helt skjelven så, så langt kom jeg ikke.
Men som vi lo etter på, vi lo og lo og jeg prøvde å få igjen pusten min. Det var absolutt dagens spennings moment. tror det var noen som titta litt rat på meg / oss da ja.

Ett lite dilemma eller ikke ?

Har hvert på møte i Frelsesarmeen i tistærn i dag. Hvor majoren holdt talen i dag.
Det skulle være ett juble møte i dag, noe med det at det er påske og alt det der.
Hun kom inn på det med at Jesus døde for alle våre synder at det var en kjempe greie. Og det er det jo også. Men så kommer ho også inn på det at Jesus, Gud alltid er med oss i hverdagen det er jo kjempe sant. Bare at vi kanskje ikke er så fokusert på det som vi kanskje burde ikke vet jeg. Men hu kommer også inn på det at i de tunge tider i livet er da troen vår styrkes. Den der veit jeg ikke helt hvor enig jeg er i.
For gjør den det? Er det sånn at vi når livet tynger og kjipe ting skjer er det da sånn at vi søker trygghet i troen? Veit ikke helt om jeg er helt er med på den. At når live går nedover (som det desverre gjør til tider, det er en del av livets harde virkelighet), søker jeg da tilflukt i troen min, det er jeg ikke helt sikker på om jeg gjøre, jeg blir vell heller litt mer passiv og ender mer inn i en sirkel av tvil og ondes problem, om Gud finnes hvorfor skjer det da så mye vondt i verden da ???? Det der er nok ett spørsmål vi aldri helt vil komme for uten. Og jeg er nok ikke alene om å dytte troen litt til side når en har mange andre tanker og problemstillinger å arbeide med. Jeg vet ikke med dere andre der ut men jeg er nok litt der at når jeg går nedover i livets berg å dalbane så får Gud og Jesus bare vente litt.
Hva tenker du om det ???

Fikk ikke sove i går.

Hva gjør man om man ikke får sove. Jo man sender en sms til J.C og får ett tema og plutselig ligger du der i senga og skriver en historie om en blå elefant med rosaprikker. Og dette er resultatet.

Det var en gang en blå elefant med rosa prikker. Altså ikke en vanlig elefant. Denne blå elefant med rosa prikker het Kurt Kåre Arne Bjarne Willi Billy Andersen.
Kurt Kåre Arne Bjarne Willy Billy Andersen hadde det ikke helt lett på skolen. (Ja elefnater går på skolen til og med de med rosa prikker) De andre elefantene i klassen til Kurt Kåre Arne Bjarne Willy Billy Andersen hadde ikke rosa prikker de hadde heller ikke 7 forskjellige navn. Så stakkars lille Kurt Kåre Arne Bjarne Willy Billy Andersen var litt ensom. Han ble mobbet for navne sitt og for prikkene sine.
-Gutter har da ikke Rosa prikker (sa de andre elefantene)
- Ble ikke foreldrene dine enige om noe navn til deg eller (var også noe de andre elefantene slengte til ham)
Så Kurt Kåre Arne Bjarne Willi Billy Andersen hadde det ikke så lett. Men han hadde en beste venn, og det var Trine Lise Olesen hun var også ganske alene. For ho var en rosa elefant med grønne prikker, og det kunne jo ikke en jente elefant ha.
- Det er ikke moteriktig (sa de andre jente elefantene)
- Du kan ikke leke med oss for du matcher ikke (var også noe de sa)
Kurt Kåre Arne Bjarne Willi Billy Andersen og Trine Lise Olsen fikk altså kjenne på ensomheten, men de fikke også ett eget fellesskap seg i mellom ganske fort.

Får vell avslutte litt teologisk her da selvom det er kjempe seint på natta : For hvor to eller flere er samlet er Gud midt i blant.

Ja dette ble mitt natt resultat denne gangen, Hva blir da neste natt produkt ??

Sisten jeg er tatt =)

Regler: Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon. Ganske plaine regler.

sekse ting om meg:
1.Er egentlig redd hunder (selvom jeg har hatt hund selv)
2. Jeg har mikrofonskrekk (men digger å holde på med lyd )
3. Jeg er sikkelig perfeksjonist.
4. Jeg digger å være barnslig, finnes ikke noe bedre enn det.
5. Jeg er veldig dårlig på å finne på 6 ting om meg selv.
6. Jeg griner ikke av filmer, hallo det er bare teit.

Hvem skal jeg ta nå tro: hmm, Iggi, Eivind, Ingvild,Ellen-Marie
sorry men har ikke flere jeg, så det blir bare disse fire

Perfekt

Det er natt til lørdag utrolig crazy jeg sover ikke enda. Jeg har nettopp sett ferdig en film, the perfeckt man. Du har helt sikkert sett den, en veldig søt film. Men den er veldig basert på det perfekt, at alt skal være perfekt, perfekt mann, perfekt venner, også videre. Blir man såra så rømmer man til ett nytt sted med nye venner, nye kjærester, ny skoler, nye jobber osv. Men er det sånn realiteten skal være er det sånn det fungerer. Har du noen år på nakken så vil du nok skjønne at sånn er det ikke, i det virkelig liv kan man ikke bare pakke å dra på dagen. Og i bunn å grunn så tror jeg faktisk det er litt oki for det skal ikke alltid være perfekt, hadde det hvert det hadde vi nok reagert på det også. Men livet kommer faktisk med uventede opplevelser og andre ting du ikke hadde regnet med skulle skje. Om så skjer så må vi vell bare fikse det der å da. Nei det er ikke alltid det vil være så lett men da får vi jobbe litt mer med det da vel, for det nytter ikke å rømme fra alt som er vanskelig i livet, vi må face det å se virkeligheten i øynene. Selv om det hadde hvert veldig digg å bare pakka sekken å dratt vekk fra alle problemer og utfordringer, men dessverre så funker det ikke så, de utfordringene og problemene du velger å rømme fra vil alltid komme tilbake til deg på en eller anna måte.
Ja det er nå så livet er vi må bare leve med, men av min erfaring så vil det som trekker deg ned bare gjøre deg sterkere i etter tid.

Sorgen er en undelig greie

Sist jeg skrev hadde jeg nettopp mista mimmi.
Nå er det 1 måned og tre dager siden, og det det er så utrolig sårt. Noen vil sikkert si det har skjedd, det er trist men sånn er det. Men det er ikke så lett. sorgen ligger der på lurer å kommer frem en dag er litt vag en annen dag. Dette er en prosess en av de lange. En av de man ikke kan ignorere, den må jobbes med og bearbeides.

Det er så rat, i dag er det morsdag. På den dagen var det på en måte som om jeg hadde to mamma`r.
Jeg var så og si alltid på besøk på denne dag. Var så koselig.
Det er så sårt,når noen så nær noe så inderlig godt blir borte.

Det er vanskelig å akseptere at du er borte mimmi, men jeg håper du har det godt nå.
Det har hvert mange tunge dager og det vil bli flere, fordi jeg savner deg så sårt mye mimmi.

Du var i ditt liv så vennlig og god, at minnene vil alltid i våre hjerter bo. Dette sto på blomsten vi barnebarna la på kista ett rødt hjerte av roser.

Klem klem ---> glad i deg mimmi ....

borte

8-Januar-2007 ca. 06.30
Tok min kjære mimmi sine siste åndedrag.
84 år ble mimmi.
Mimmi er og var ett vidunderlig menneske.
Mens den siste oksygenen ble tatt inn og ut, satt jeg mamma og tante der med hun.
Mimmi du kan hvile nå !! Savnet blir uendelig,men du har det bra nå mimmi.
Og jeg er sikker på at du sitter på en sky å titter ned på meg, passer på oss.
Uendelig mange klemmer til deg mimmi,
glad i deg...