Hjelp.

Hvor kommer jeg når jeg dør?

?Til himmelen?
?Til Intet?
?Først til Intet og så til himmelen på dommedag eller ?

Hvor ender jeg henn? Vil jeg Bare sveve rundt eller hva?
HJEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEELP trenger svar !!!

Lille Pille

En pille for glede.
En pille for håp.
En pille for Smerte.
En pille for frustrasjon.
En pille for tro.
En pille for oppbygging.
En pille for meg og til slutt en pille til deg.

Det finnes fillern meg piller for alt, jo.
Resept eller ikke, de putter i deg det meste.
1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13....hvor mange skal man putte i seg i løpet av en dag??

Æ vart veldig skremt

Jepp, jeg vart veldig skremt i sta, når jeg og Jane Christin gikk i Karl Johan.
Jeg er veldig redd for store hunder. spes hvis de bjeffer og hopper og sånn.
Og det var det noen hunder som gjorde der. Og jeg bare begynte å løpe hehe, og Jane Chrisitn trodde jeg skulle løpe veldig langt hehe. Men jeg ble så redd at jeg ble helt skjelven så, så langt kom jeg ikke.
Men som vi lo etter på, vi lo og lo og jeg prøvde å få igjen pusten min. Det var absolutt dagens spennings moment. tror det var noen som titta litt rat på meg / oss da ja.

Ett lite dilemma eller ikke ?

Har hvert på møte i Frelsesarmeen i tistærn i dag. Hvor majoren holdt talen i dag.
Det skulle være ett juble møte i dag, noe med det at det er påske og alt det der.
Hun kom inn på det med at Jesus døde for alle våre synder at det var en kjempe greie. Og det er det jo også. Men så kommer ho også inn på det at Jesus, Gud alltid er med oss i hverdagen det er jo kjempe sant. Bare at vi kanskje ikke er så fokusert på det som vi kanskje burde ikke vet jeg. Men hu kommer også inn på det at i de tunge tider i livet er da troen vår styrkes. Den der veit jeg ikke helt hvor enig jeg er i.
For gjør den det? Er det sånn at vi når livet tynger og kjipe ting skjer er det da sånn at vi søker trygghet i troen? Veit ikke helt om jeg er helt er med på den. At når live går nedover (som det desverre gjør til tider, det er en del av livets harde virkelighet), søker jeg da tilflukt i troen min, det er jeg ikke helt sikker på om jeg gjøre, jeg blir vell heller litt mer passiv og ender mer inn i en sirkel av tvil og ondes problem, om Gud finnes hvorfor skjer det da så mye vondt i verden da ???? Det der er nok ett spørsmål vi aldri helt vil komme for uten. Og jeg er nok ikke alene om å dytte troen litt til side når en har mange andre tanker og problemstillinger å arbeide med. Jeg vet ikke med dere andre der ut men jeg er nok litt der at når jeg går nedover i livets berg å dalbane så får Gud og Jesus bare vente litt.
Hva tenker du om det ???