Tunge tider, med en dærsj av glede.

Nå er det lenge lenge siden jeg har skrevet. Og siden den tid har det hent mye.
Alt starta den sist søndagen i pinsa, da hen stor buss av typen time expressen traff en liten rød person bil i ett farlig kryss i halden.I den lille røde bilden satt min farmor og farfar. Den kvelden ble livene til to eldre mennesker satt på spill og en stor familie ble fylt av redsel og bekymring.Som regel når en hører slikt tenker en, huff det var trist godt at sånt ikke skjer oss. Men denne gangen kunne jeg ikke tenke sånn, for det var min farmor og farfar i den bilen,det jeg tenkte denne gangen var hjelpe, nei det er ikke sant og hva skal jeg gjøre nå da. Familien min gikk nå en tøff tøff periode i møte ville de overleve og hvor store skader hadde de egentlig fått. Det ente i en stor tragedie 14mai, da døde farfar det var vondt kjempe, og trist, men skadene var så store at han ville nok ikke fått ett verdig liv om han hadde våkna. Når alt det her hendte nærmeste det seg også eksamen, men den har jeg fått utsatt for man klarer ikke tenke fag oppi alt det her. Nå skulle vi stille opp for farmor og krysse fingerne for at ho klarte seg, og det må jeg bare si dere. Jeg er gankse sikkert på at jeg har den sterkeste farmora som finnes for ho har klart seg, ho ligger enda på sykehus men er på bedrings vei, det er mye rehabilitering som må til, men jeg heier på farmor alt jeg kan. Oppi alt det her fikk jeg også en liten valp, Molli kom hjem til oss 18mai noe som har hvert helt konge, den lille valpen gir så mye glede og flytter tankene dine litt vekk fra alt det tunge.
Dette er det som har skjedd meg i det siste, ikke så mye glad nyheter,men jeg har i hvertfall lært å sette pris på de små ting oppi alt det her, jeg har også fått oppleve hvor mye familien egentlig betyr for en. Det har også hvert utrolig deilig å kunne hvile i det at det har hvert så mange der ute som har hvert med å bedt for oss i disse dageer. Tusen takk alle sammen.