Skal det ingen ende ta?

Nå som vi trodde ting hadde roet seg og greier, farmor blir bedre og bedre for hver dag som går. Noe som er veldig fint. det gleder oss alle.
Men noe må jo alltid skje da. I hele sommer har jeg sykla til jobb,det har gått helt fint, bare ett punktert hjul og noen sletne bremser. Her om dagen da gira begynte å kødde sa jeg til pappa: Nå er det vell snart ikke mer som kan skje med den sykkelen vell?Eneste måtte være om jeg ble båkjørt på vei til jobb. Og hva skjedd når jeg sku sykle til jobb i går? Jo jeg var vell ca 300 meter unna jobb hadde ett overgangsfelt til jeg sku sykle over, jeg kom aldri helt over det overgansfeltet for en gammel mann med kona i bilen var på vei hjemm denne lørdags efta,og de så ikke meg så jeg ente rett inn i sia på bilen og over pansere og ned på bakken (tror jeg, jeg traff i hvertfall bakken på en måte. ) Derfra bare til legevakta med en vond høyre sie, de sa det bare var veldig for slått og jeg bare mått ta det med ro. så ned på politistasjonen for å andmelde det hele. I dag har jeg igjen hver på legevakta for min høyre arm er kjempe kjempe vond. Skal opp å ta bilder av det i morra. så da får vi se om det er noe mer. Tenk så mye værre det hadde gått om jeg ikk hadde hat på meg hjelm.
så og si halve slekta fikk hjerte i halsen og lurte nå på om det var nok. Når er enden nådd liksom.